surfer

UTROLIG flotte bilder!! <3

Enig med Punx over her, fantastisk nydelige bilder Ingeborg! Flink er du! Blir litt glad.. (kan jeg si glad?) når jeg leser innlegget ditt. Skjønner det har vært tøffe tak i dag, vegger er ikke trivelige å gå på, (og det er vel ikke så mye å bli glad for), men måten du takler det på! All ære til deg. Og selv om det kanskje krever en støttende hånd, så er det du som gjør jobben, og det er så godt å lese.

Blir jo glad i deg jeg Ingeborg, gjennom bloggen, selv om jeg ikke kjenner deg <3

Det er så godt å vite at du har så sterke og flotte støttespillere der Ingeborg,som kan temme skremmerne dine langt pokker i vold,og stå der sammen med deg og minne deg på alternativene som for en stund har blåst vekk fra din rekkevidde. NAPP NAPP og HAKK HAKK.

Skulle gjerne hatt en brøkdel av dine kreative evner assa...you ROCK with your hands.

<3

HUSJ! GÅ BORT! Jævla monster-dritt... *klem*

utoli fine maleri ingeborg! :)

Hei Ingeborg =)

Jeg er fast leser av bloggen din, og synes du skriver kjempebra. Det er ikke bare det som griper meg. At du har vært gjennom så ekstremt mye som du har, og kjempet deg gjennom det, er rett og slett vakkert. Smerten er ikke vakker, den er vond, den er jo tross alt smerte. Men all fremgangen, all inspirasjonen du sprer rundt deg, og håpet du tenner er vakkert. Du er vakker. Ikke bare på utsiden, for der er det jo også vakker, men på innsiden. Sjelen din. Du er så god!

Jeg lurte på om du kunne skrive mer om tanker og følelser og valg. Jeg sliter selv med en spiseforstyrrelse, og har funnet ut at en av de tingene som trakk meg lenger ned var da jeg fikk en diagnose skrevet svart på hvitt. Da var det nærmest fritt fram. Da tenkte jeg "det står jo at jeg er spiseforstyrra, så da er jeg vel det. Da har jeg ikke noe valg." Kampen handlet ikke lenger bare om å kjempe for å i det hele tatt spise noe, ikke kaste opp osv., men den handlet også om å kjempe mot det jeg nesten så på som et privilegium; å ha blitt tatt på alvor. Å bli sett.

Før jeg ble oppdaget av systemet var det kun jeg og mine nærmeste som visste at jeg slet. Da trengte jeg ikke å bevise noe for en behandler. Da jeg ble innlagt endret det seg så klart..

Dette ble gjerne litt rotete. Men jeg vil altså fram til det at vi faktisk har et valg. Jeg har valgt å ikke spise, jeg har valgt å fremprovosere oppkast. Det er ingen som har gjort det for meg. Det er meg og meg alene. Men hva er det som får oss til å gjøre slikt? Hvorfor føler vi at vi ikke har et valg? Hvorfor blir det sånn? Er det fordi vi ikke vet bedre? Da jeg var på "god" vei inn i spiseforstyrrelsen fikk jeg høre mye om hvor forferdelig det var, og hvor farlig det var. Allikevel valgte jeg ikke å begynne å spise. For jeg var jo syk. Det var den jeg var.

Så.. hva er dine tanker rundt dette? Det er et veldig veldig vanskelig tema ettersom det kan virke veldig veldig drøyt å si til en anorektiker at det "bare er å spise", si til en bulimiker at det "bare er å ikke overspise og kaste opp", og å si til en overspiser at det "bare er å ikke overspise." For det er jo tydeligvis langt ifra så enkelt!

Man kan jo dra det inn i andre sammenhenger også, som f.eks. til selvskading. Jeg selvskader meg, og det er jo jeg som tar kniven eller barberbladet mot huden og skjærer meg. Det er ingen som gjør det for meg. Det er min hånd som gjør bevegelsen.

Stor klem fra meg!!

Du er en inspirasjonskilde for veldig mange! Your art matters :) bildene er fantastiske!

Fine bilder og liker måten du skriver på, faktsik

UTROLIG fine bilder!

herlighet så flink du er! kjempefine:)

Vet du hva?

Hadde jeg vært så flink som deg til å tegne og male hester, så hadde jeg ikke gjort annet.

Herregud, så mange bevegelser og følelser du fanger på et så lite lerrett.

Flink!! :)

Du har fått en ny fast leser. :)

Vet du hva? Det trenger du ikke være redd for. :)

Vi har alle opp- og nedturer, det er det som er så fint med å finne hverandre her på nettet.

Man henter inspirasjon fra hverandre, det hadde funka dårlig hvis alle hadde skrevet om det samme hele tiden.

Hva hadde da vært poenget?

Har direktelinket deg fra min blogg, håper det går greit?

Wow. Rått, gripende. Sliter med å finne ord.. <3

Uttrykksfulle bilder!! Man kan nesten føle på det. Du er så utrolig talentfull! Det ser dessuten kjempebra ut på lerret!

Og heller 3 hester enn en svelgt steinbit. Jeg er glad du har gode mennesker rundt deg som kan minne deg på alternativer når man selv glemmer at de fins.

Du er så fascinerende flink til å tegne og male!