Hvem fortjener mobbing?

Fortjente jeg som barn å bli utsatt for mobbing fra voksenpersoner som skulle stått meg nær?

Fortjente jeg å bli utsatt for fysisk og psykisk mobbing i barneårene?

Fortjente andre barn at jeg mobbet dem med ord og vold?

Fortjente jeg å bli utsatt for mobbing fra lærere, både på barneskolen og på videregående?

Fortjente jeg å tro at å bli mobbet var noe jeg selv ba om?

Fortjente andre unge at jeg ikke oppfattet at de ble mobbet av andre og dermed indirekte bidro til at mobbingen fortsatte?

Fortjente jeg å bli mobbet av helsepersonell i sykehus både på jobb og under innleggelse?

Fortjente jeg å bli mobbet av medpasient når jeg var på mitt aller mest sårbare?

 Fortjener jeg å mobbe meg selv med mobbernes ord når jeg ser meg selv i speilet?

Fortjener jeg å mobbe meg selv når jeg hører meg selv snakke?

Fortjener jeg å mobbe meg selv for hvert ord jeg skriver?

Fortjener jeg frykten for å virke sårbar?

Fortjener jeg sårene?

Fortjener jeg arrene?

Fortjener jeg å forstå hvorfor det i mitt sinn ropes et entydig ja til hvert av spørsmålene?

 

Disse spørsmålene har ikke dukket opp tilfeldig. For de av dere som har sett meg nevne @vrangest på Twitter, og omtalt "mobbeboken", så vet dere hvor dette kommer fra. Min venn @vrangest heter egentlig Kristin Oudmayer, og er forfatter av boken Fordi jeg fortjener det? -En bok om mobbing, håp og ansvar. Her forteller omkring femti personer om sine personlige erfaringer med mobbing. Individfokuset tas tilbake.

Dette er ingen fagbok, selv om den i mine øyne burde stått på pensumlistene til alle som arbeider med mennesker. Vent litt. Nei, pensumlista til alle mennesker. For vi vil alle på et eller annet tidspunkt bli berørt av temaet mobbing, om vi ikke allerede har blitt det. Med andre ord en ufattelig viktig bok. Samtidig en ubeskrivelig krevende bok. Den krever at vi ser på oss selv, våre tanker, våre handlinger, vår historie, vår nåtid, vår framtid. Den krever en bevissthet om det som helst begraves. Ingen kan komme seg uberørt gjennom disse tekstene. Ingen.

Mest av alt er det en givende bok: Jeg vet nå mer enn noengang det riktige svaret på mine spørsmål. Kanskje kan du få svar på dine.

Kristin sendte meg link til en fersk bokanmeldelse fra Human-Etisk Forbund. Den finner du her, på side 12 og 13.

Jeg har lagt ved noen av Kristins ord, deriblant deler av forordet. Det er et bevisst valg av meg å ikke inkludere noen av de mange personlige historiene som ble trykket i boken. Dette fordi jeg ønsker å ivareta den respekten jeg selv følte jeg satt med når menneske etter menneske delte sin historie om mobbing. Det er heller ikke mitt sted å være selektiv. Dét har jeg opplevd nok av i mitt liv.











Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

18 kommentarer

Lene

25.06.2011 kl.16:29

den skal jeg lese!!

surfer

25.06.2011 kl.16:36

Lene: Flott. Si gjerne noe om hva du syntes i etterkant, om du føler for det. Kommentarfeltet er åpent <3

Kristin Oudmayer

25.06.2011 kl.18:32

Kjære Ingeborg,

Takk for et sterkt innlegg! Du sier svært mye med få ord i innledningen din - og det er spørsmål jeg, og helt sikkert mange andre også, kjenner seg godt igjen.

Takk for at du skriver om boka vår - og for at du bidrar med din åpenhet.

Mange gode klemmer,

Kristin

Linn

25.06.2011 kl.19:29

Var en "hakkekylling" på ungdomsskolen og to jenter var spesielt ille. De var en medvirkende årsak til at jeg ikke har fullført 10 klasse. I 9 kl, tror jeg d va, var d en som fortalte meg at broren til ho ene som mobba meg hadde tatt selvmord (mens hu så på el no sånt) og da husker jeg at jeg tenkte: -hu trenger meg vel til å komme over tapet av broren sin.. så ble vanskeligere for meg da å tillate meg å kjenne på sårede følelser og redsel for å b li "angrepe" av ho igjen siden ho måtte ha d mye verre enn meg...

Nå kan jeg egentlig se meg litt "heldig", er d lov? for å ha hatt folk som har forsøkt å drepe sjelen min og knuse meg m ord og handling av den enkle grunn at jeg i dag sitter m MYE styrke og FORSTÅELSE for andre mennesker i sårbare situasjoner. Ble også som liten fortalt av min egen pappa at jeg var stygg, uoppdragen og at han skammet seg og var flau over meg fordi jeg var så stille og taus og gjemte meg bak håret og i store klær. Ordene fra han sitter selvfølgelig enda og jeg tenker d er en vesentlig grunn til jeg sliter m eget selvbilde og selvrespekt.

surfer

25.06.2011 kl.22:48

Kristin Oudmayer: Kjære Kristin, det betyr mye for meg. Jeg har sagt det mange ganger nå, at dette innlegget ville aldri bli riktig uansett hvor mye jeg vred og vendte på det. Å fortelle utfyllende om enkelhistoriene i spørsmålene mine følte jeg ok fokus vekk fra boken -de er dermed noe jeg heller kan spare til senere. Når jeg klarer. Det var sørenmeg lettere å skrive om å ha gjort på seg i angstanfall enn å bare nevne det å ha blitt mobbet av en medpasient. Helt utrolig. Det sitter så langt inne. Tusen takk for boken din, tusen takk for støtten. Si fra når som helst om jeg kan bidra på noe vis.

Varme klemmer fra meg <3

surfer

25.06.2011 kl.22:54

Linn: Jeg vet ikke hva som er lov og ikke. Jeg er glad for at du føler at du har fått økt empati og styrke av det vonde du ble utsatt for -men jeg skulle så ønske det kunne blitt gitt deg på annet vis.

Linn

25.06.2011 kl.23:13

D er altfor mange som blir utsatt for mobbing og jeg vil velge å være en stemme for de som ikke klarer å si fra selv. Ser jeg noen plage andre går jeg faktisk inn for å bidra til å stoppe d. Har verken samvittighet eller ønske om å stå på utsiden å se på for d kan på mange måter ødelegge mer enn hva mobberen gjør. D er d minste jeg kan gjøre. D er d minste vi ALLE kan gjøre - Å GRIPE INN!!!

konkylie

25.06.2011 kl.23:25

Denne boken fikk jeg veldig lyst til å lese. Har selv vært igjennom mobbing i flere år, men det var aldri noen som tok tak i det, og jeg var for feig til å si i fra. Skulle ønske jeg var sterkere, men som Linn over meg kommenterer har det i det minste gitt meg mer sympati for andre mennesker i lignende situasjoner.

surfer

25.06.2011 kl.23:53

Linn: Det er altfor mange som UTSETTER for mobbing...hvis ingen mobbet, ville heller ingen blitt det. Jeg vet også, av egen erfaring, at en som mobber ikke er en som har det godt med seg selv. Og jeg vet, at jeg ville heller utstått all mobbing jeg selv har opplevd mangfoldige ganger til -enn å vite at det finnes mennesker som har blitt mobbet eller ikke beskyttet av meg. Det er det vondeste. Uten sammenligning.

surfer

25.06.2011 kl.23:55

konkylie: Jeg håper du vil lese den, jeg håper alle vil lese den. Historiene er så mange, så ulike, jeg tror mange vil finne en eller flere de har noe til felles med av alle individene som forteller om sin opplevelse. Jeg fant mange.

Lisa -unchangeable

26.06.2011 kl.00:34

Takk for at du åpna øynene mine med dette innlegget så jeg kan finne den boka og lese den :-)

surfer

26.06.2011 kl.00:54

Lisa: Håper den vil gi deg det du trenger <3 Klem <3

Alise

26.06.2011 kl.11:43

Selv har jeg vært et stort mobbeoffer. Det er vel en av de største årsakene til at jeg har anoreksi i dag.

Absolutt ingen, INGEN fortjener å bli mobbet.

surfer

26.06.2011 kl.15:10

Alise: Det gjør meg vondt å høre. Håper du en dag slutter å mobbe deg -jeg ser noen ganger anoreksi som en måte å fortsette mobbernes tortur mot seg selv.

liseliten

26.06.2011 kl.21:57

Jeg har hørt mye snakk om boka, men har ikke fått lest den selv. Kan absolutt se at dette er en viktig bok om et viktig og vondt tema.

surfer

26.06.2011 kl.22:14

liseliten: Absolutt. Si gjerne noe om det hvis det blir så du leser den!

KarianneD.

02.07.2011 kl.09:46

Takk for at du delte. Boken skal jeg helt klart lese, og også dele videre til andre.

Varm klem til deg<3

surfer

02.07.2011 kl.16:22

KarianneD.: Supert! Del og doble <3

Skriv en ny kommentar

surfer

surfer

28, Trondheim

Hei! Mitt navn er Ingeborg Senneset. Denne bloggen ble startet i 2009 av en da utmagret og anoreksipreget optimist som hadde en teori om at man selv aktivt kunne bidra til egen tilheling og samtidig gjøre en samfunnsnyttig innsats gjennom opplysning. Mange tusen mennesker fulgte surfingen gjennom sykehusinnleggelser, framgang og tilbakeslag, nesten-død og masse liv, og til slutt utskrivelse. Prosessen var en dannelse av Ingeborg som menneske, noe som vises gjennom kunst og tekster. Ikke alt i bloggen handler om meg, men alt er av meg. Alle tekster, tegninger, malerier og bilder er mine verk med mindre eksterne kilder er angitt. Jeg er glad i å dele så lenge det deles på riktig måte, så husk at åndsverkloven gjelder selv om jeg er åndssvak. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Har du spørsmål må du gjerne maile meg: isenneset@outlook.com Var fra 2012 til oktober 2013 blogger og medredaktør hos desk.no. Er fra 21.10.13 til 31.08.14 ansatt som journalist i Aftenpostens debattredaksjon. Du finner meg på Twitter: @Ingeborgborg

bloglovin Follow Ingeborg_borg on Twitter

Kategorier

Arkiv

hits