De gærne ordene

Det var på en psykiatrisk institusjon mange år tilbake at jeg fikk to venner i én person. Han, eller de, gjorde meg noen ganger forvirret, og ofte forundret. Men det var aldri frykt, og det er jeg glad for. For det er ensomt nok å ha schizofreni om ikke folk skal være redde. 

Hver morgen før frokost tuslet jeg rundt foran sykehusbygningene. Jeg gikk ut så snart dørene ble låst opp etter natten, så jeg skjønte ikke helt hvorfor han allerede satt i røykeskuret da jeg kom ut. «Per» forklarte med et skuldertrekk hvordan han ikke klarte å sove innendørs, så han lå på plenen om natten. På spørsmål om hvorfor han ikke var utenfor morgenen før, trakk han på skuldrene på nytt: «Nei, Tom sover godt inne.»

Det tok meg noen samtaler der ute i skuret før jeg forstod hva han mente. Hva de mente. Etter Per og Toms egen forklaring var de temmelig like, bortsett fra at den ene likte å sove ute, og den andre inne. De visste også om hverandre, men ikke når den andre tok over. Per var den originale, det vil si den som stod i passet, mens Tom var alternativet, uten at han var mindre ekte. Han var forøvrig mer sjenert, jeg måtte alltid ta initiativet til å prate. Per derimot, kom alltid bort til meg. Børstet av seg gresset etter natten på plenen, og smilte bare da jeg spurte hvor han sov vinterstid.

Master i sosial- og samfunnspsykologi Ingunn Ranøyen har i kjølvannet av NRKs drapsserie skrevet et innlegg om psykiatri og stigmatisering.

Hun skriver blant annet at det ikke er noen tvil om at mennesker med psykiske lidelser utsettes for stigmatisering, og at det kan føre til diskriminering, avvisning fra andre, og reduserte muligheter for å få jobb og bolig.

Uten å gå i rette med NRK forklarer Ranøyen hva forskningen kan fortelle oss om hvordan og hvorfor «gærningene» stigmatiseres, og nevner fire hovedårsaker:

 

  • «Farlighet: Vi tror at mennesker med psykiatriske problemer er voldelige, noe som medfører at vi blir redde for dem. Farlighet og uforutsigbarhet er den faktoren som har størst innvirkning på menneskers ønske om avstand fra personer med mental sykdom. Dette gjelder særlig personer med schizofreni.
  • Ansvarlighet: Opprinnelsen til psykiske problemer anses som kontrollerbar og reversibel. Mennesker med slike vansker velger å oppføre seg slik, noe som medfører at de møtes med sinne og liten medlidenhet.
  • Dårlige prognoser: Psykiske lidelser oppfattes som kroniske og vanskelige å behandle.
  • Krevende sosial samhandling: I slik samhandling vil den psykiske lidelsen være et mulig samtaleemne som partene må velge å ta opp eller ikke. Slik sett krever samhandling med stigmatiserte mennesker allerede mer enn det samhandling med ikke-stigmatiserte gjør.»

 

Hverken Per eller Tom var farlige. Selv om de delte kropp. Jeg vet ikke om Per selv kunne for at han av og til var Per. Men jeg vet at i den grad det var et problem, var det et større problem for ham - dem - enn for meg. Det samme gjelder prognosen. Sosialt sett kunne nok hans diagnose by på utfordringer. Hva skal man snakke om? Hva kan man ikke snakke om? Hvem snakker man med?

Heldigvis kan vi nordmenn alltid snakke om været.

Media og retorikk er viktige faktorer, som Ranøyen også trekker frem. Forskning viser at voldsepisoder hvor mennesker med psykiske lidelser er involvert, er overrepresentert i aviser, og at fjernsynsprogrammer beregnet på barn ofte har negative referanser til psykiatri. I dagligtalen sier man gjerne at en person er deprimert eller er schizofren, mens et individ har kreft.

Det er i grunn fint å vite at det er mange faktorer som sammen gjør at vi stigmatiserer hverandre. For det første fordi det gjør endring litt mer håndgripelig. Vi kan ta for oss én og én faktor, som mediedekning eller retorikk. For det andre fordi det bekrefter det jeg tror om at stigmatiseringen ikke nødvendigvis handler om vond vilje, men kanskje heller innarbeidet kultur og normsett. Det er fort gjort å  handle på gammel vane. 

Kanskje spesielt når det kommer til retorikk, skal jeg være den første til å innrømme at det er lett å gå i vanefellen. Innledningsvis skriver jeg at «det er ensomt nok å ha schizofreni». Den opprinnelige setningen?

«Det er ensomt nok å være schizofren.»


Illustrasjon: Borgart

Flere tekster: ap.no/ingeborg-senneset  #psykiatri #schizofreni #nrk #ntnu

Edit: Interessante momenter om schizofreni kom opp i etterkant av publisering av denne teksten. Kanskje ville «Per» hatt en annen diagnose på et annet behandlingssted på et annet tidspunkt. Anbefaler denne Twitter-tråden, og denne bloggposten hos Psykologibloggen (takk til Sigrun Tømmerås). Poenget er diagnoseuavhengig: Stigmatisering finnes, det er ikke bra, men det er mulig å gjøre noe med. Og å bli kjent med en som Per/Tom - ikke diagnosen hans - er et godt steg på veien.

4 kommentarer

Eva Jacobsen

03.02.2014 kl.11:14

Veldig fint innlegg, Ingeborg. Godt at du er på banen og fortsetter å jobbe mot stigmatisering og for åpenhet. Jeg har også skrevet et innlegg for å vise at NRKs debatt er stigmatiserende og helt på villspor http://dinpsykologonline.wordpress.com/2014/02/01/nrk-psykiatridebatt-pa-feilspor/

surfer

04.02.2014 kl.03:44

Eva Jacobsen: Takk for det! Skal lese innlegget.

Mona Marlene

11.02.2014 kl.17:55

Du skriver så flott Ingeborg <3 Jeg rives med av ordene dine. Stå på

surfer

11.02.2014 kl.18:30

Mona Marlene: Tusen takk, Mona Marlene!

Alter Ego

03.06.2014 kl.19:10

Flott skrevet, desverre er det MANGE med DID (dissosiativ identitetsforstyrrelse) som får en Schizofreni diagnose og dermed også feil type behandling... :(

Skriv en ny kommentar

surfer

surfer

29, Trondheim

Hei! Mitt navn er Ingeborg Senneset. Denne bloggen ble startet i 2009 av en da utmagret og anoreksipreget optimist som hadde en teori om at man selv aktivt kunne bidra til egen tilheling og samtidig gjøre en samfunnsnyttig innsats gjennom opplysning. Mange tusen mennesker fulgte surfingen gjennom sykehusinnleggelser, framgang og tilbakeslag, nesten-død og masse liv, og til slutt utskrivelse. Prosessen var en dannelse av Ingeborg som menneske, noe som vises gjennom kunst og tekster. Ikke alt i bloggen handler om meg, men alt er av meg. Alle tekster, tegninger, malerier og bilder er mine verk med mindre eksterne kilder er angitt. Jeg er glad i å dele så lenge det deles på riktig måte, så husk at åndsverkloven gjelder selv om jeg er åndssvak. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Har du spørsmål må du gjerne maile meg: isenneset@outlook.com Var fra 2012 til oktober 2013 blogger og medredaktør hos desk.no. Er fra 21.10.13 til 31.08.14 ansatt som journalist i Aftenpostens debattredaksjon. Du finner meg på Twitter: @Ingeborgborg

bloglovin Follow Ingeborg_borg on Twitter

Kategorier

Arkiv

hits